I dag lanseres boken Engasjement og arrangement av Telemarksforsking. Boken er bestilt av Kulturrådet og viser blant annet at flere konserter går med underskudd.

Funnene i boken peker på en konsertvirksomhet i stor endring det siste tiåret, blant annet som følge av folks nye musikkvaner. Konserter og live-opptredener har aldri vært så viktig for artister som nå. Blant annet viser tallene at halvparten av norske artisters omsetning kommer fra konserter. Ikke overraskende viser også tallene at 60 % av befolkningen går på konsert.

Den nye omsetningsveksten stiller helt nye krav til profesjonalitet i alle ledd.

– Hele feltet har gjennomgått en eller annen form for profesjonalisering. De profesjonelle har blitt mer profesjonelle, alle de frivillige har blitt mer profesjonelle, og en rekke frivillige har blitt helprofesjonelle. Publikum forventer profesjonalitet, artistene forventer profesjonalitet, myndighetene og støttespillere det samme. Og når ett ledd i kjeden blir profesjonalisert, blir det stilt krav til de andre, sier forfatter Bård Kleppe.

Flere konserter med underskudd

Til tross for omsetningsveksten og den tredoblede inntekten, går allikevel de fleste konsertene med underskudd. Tallene viser at nær 63 % av konsertene går med underskudd, mens rett over 31 % går med overskudd og 5 % går i null.

– Av de 787 observasjonene vi bruker i boken, var det 249 konserter som gikk med overskudd, 495 som gikk med underskudd og 43 som gikk i null, forteller Kleppe.

Store forskjeller mellom arrangører

Kleppe forklarer at de har avdekket flere forskjeller mellom de største arrangørene i feltet. Blant annet får de to største arrangørene nesten halvparten av den statlige støtten for arrangører.

– Vi så at de to arrangørene med plass på statsbudsjettet, får nær halvparten av den statlige støtten til arrangører. Vi så også at festivalene tilsynelatende ble høyere prioritert enn helårsarrangørene, og da særlig frivillige arrangører og studentarrangører. Helårsarrangørene får om lag 75 millioner over statsbudsjettet mens festivalene får rundt 150 millioner, sier Kleppe.

Urovekkende utvikling

Utvalgsleder for arrangør- og festivalstøtteordningen i Norsk kulturfond Jan Ole Otnæs mener at boken gir god innsikt i hvordan konsertnæringen har utviklet seg og hvordan den potensielt kommer til å se ut i fremtiden.

– Boka peker helt klart ut viktige tendenser i arrangørfeltet og det er gledelig å se at konserter er såpass viktig for artister i dag. Men, jeg syns det er urovekkende at de fleste konserter i dag går med underskudd. Dette er en utvikling vi vil følge nøye med på i tiden fremover når vi skal videreutvikle tilskuddsordningene for helårsarrangørene, sier Otnæs.


  • De totale konsertinntektene har blitt mer enn tredoblet i perioden fra 2011 til 2017 (justert etter konsumprisindeksen).
  • Halvparten av alle konsertbilletter solgt gjennom Ticketmaster, var til sjangerene pop og rock. Neste på listen er klassisk med 11 % av billettsalget.
  • Antallet konsertgjengere økte markert fra 1991 til 2004 for deretter å flate ut. 60 % av befolkningen går på konsert.
  • Det er mellom 700 og 900 helårsarrangører i Norge.
  • Kjønnsbalansen blant daglige ledere hos konsertarrangører: 63 % menn, 37 % kvinner.

Bildet øverst: Fra Spidergawds konsert på Rockefeller 23. februar 2019. Foto: Marta Anna Løvberg