Profilerte innlegg

Hvilke verdier gir Kulturminnefondet? To evalueringer gir svar


Stedet er i manges øyne «dødsdømt», men i 2001 får Kalven nye eiere. Familien ønsker å gjenreise seterens prakt og søker Kulturminnefondet om økonomisk støtte til restaureringen. Dette blir starten på en stor redningsoperasjon.

Ved foten av Jotunheimen, i sørenden av Lemonsjøen, ligger Kalven seter. Det er starten på det nye årtusenet og seteranlegget står til forfall. Tidens tann – med sin langsomme og oppløsende kraft – har siden bygningene ble forlatt i 1971, satt sitt uvilkårlige særpreg. 

Kronikk av Trond Holden, seniorrådgiver i Kulturminnefondet

Kulturminnefondet, sammen med familien og Vågå kommune, inngår et spleiselag, og i 2005 starter restaureringen. Etter utallige dugnadstimer og god hjelp fra lokale håndverkere som kjenner de tradisjonelle byggeteknikkene, står seteren ferdig restaurert i 2013. I dag har seteren fått nytt liv, med blant annet kaffebar, som drives av sannsynligvis Norges eneste «baristabudeie», og opplevelsessenter for besøkende. I kjølvannet av forvandlingen av Kalven seter, har det blitt økt aktivitet i det lokale næringslivet og nyskapt turisme har funnet veien til regionen.

Vern og bruk – hånd i hånd

I sin 15 år lange historie er Kulturminnefondet så langt vi kjenner til, den eneste tilskuddsordningen i sitt slag i Europa. Vår viktigste erfaring i løpet av disse årene, er hvor avgjørende det er å la vern og bruk gå hånd i hånd, og at samarbeid med de private eierne er avgjørende for å redusere tapet av kulturminner. Uten det store engasjementet fra ildsjelene, slik som familien på Kalven seter, ville det stått dårlig til med landets kulturminner.

Dette gjenspeiler seg både i Kulturminnefondets daglige virke og i det mer langsiktige arbeidet. Kulturminnefondet er i dag innrettet som et lavterskeltilbud for private eiere som ønsker å bevare sine kulturminner.

Mye tyder på at strategien har vært vellykket. I 2016 gjennomførte By- og regionforskningsinstituttet NIBR en evaluering av Kulturminnefondets måloppnåelse. Funnene i evalueringen levner liten tvil om at Stortingets og Klima- og miljødepartementets målsetninger med Kulturminnefondet er godt ivaretatt.

Hvorvidt vi har lykkes avhenger også av andre ting. I vår tid tillegges samfunnsøkonomiske vurderinger større vekt når penger og midler skal prioriteres i offentlige budsjetter. Samfunnseffekter, ringvirkninger og verdiskaping blir stadig viktigere.

I dag er de fleste enige om at fysiske spor etter menneskelig aktivitet har stor verdi for samfunnet og for kommende generasjoner. De siste tiårene har det blitt større oppmerksomhet rundt hvordan kulturminner og kulturmiljøer blir tatt i bruk som ressurser i samfunnsutviklingen, og som drivkraft for bærekraftig utvikling. Det er bred enighet om at kulturminner og kulturmiljøer som er sikret for ettertiden, er viktige ressurser som kilder til kunnskap og opplevelser, for utviklingen av lokalsamfunn og for bred verdiskaping i samfunnet.

For å sikre disse verdiene, er et av de nasjonale politiske målene på kulturminneområdet å redusere tapet av verneverdige kulturminner. Kulturminnefondet er i så måte statens viktigste økonomiske virkemiddel for å lykkes.

Hva bidrar Kulturminnefondet med?

I 2017 gjennomførte Menon Economics en samfunnsøkonomisk analyse av Kulturminnefondets tilskuddsordning. Hensikten var å belyse de samfunnsmessige effektene med utgangspunkt i samfunnsnytteidealet[1]. Analysen ga oss økt kunnskap i form av en mer kritisk økonomisk vurdering av ressursbruken, og hvorvidt man kunne fått mer samfunnsnytte ved å bruke ressursene på en annen måte. Menon konkluderte med at det er behov for en tilskuddsordning som Kulturminnefondet for å sikre bevaring av kulturminner, og at Kulturminnefondet bidrar med betydelig samfunnsnytte.

Det er forventninger til hva Kulturminnefondet skal bidra med i utviklingen. Siden opprettelsen i 2003, har det vært vesentlig at Kulturminnefondet bidrar til at kulturminner og kulturmiljøer får økt oppmerksomhet og en mer fremtredende plass i folks bevissthet som ressurser i samfunnsutviklingen. Tilstedeværelse i medielandskapet, veiledning, formidling, kursing, oppsøkende virksomhet rundt i landet, samarbeid med kulturvernorganisasjonene, er alle eksempler på hvordan Kulturminnefondet ivaretar dette samfunnsoppdraget.  I så måte opptrer Kulturminnefondet i økende grad som en aktør som bidrar positivt i utviklingen av kulturminnevernet, og i samfunnet generelt.

Formålet med Kulturminnefondet har hele tiden vært at tilskuddene skal utløse midler fra privatpersoner, næringsliv og andre. Siden 2003 har Kulturminnefondets tilskudd på 668 millioner kroner ført til en privat innsats på nærmere 2 milliarder kroner i bevaringsarbeidet. Én krone fra Kulturminnefondet fører til at det brukes kroner 3,50 på bevaringsprosjektet. Takket være dugnadsinnsats og private midler, utløser pengene med andre ord en innsats verdt tre og en halv gang så mye. Tilskuddsordningen er på mange måter utslagsgivende for den store innsatsen som legges ned av eierne i bevaringsarbeidet. Det er også verdt å merke seg at pengene fra Kulturminnefondet i mange tilfeller utløser andre tilskudd fra f eks UNI-stiftelsen , SMIL-midler  og fylkeskommuner.

Vi har i årenes løp også vært vitne til at store verdier manifesterer seg etter at kulturminnet er istandsatt. Vi overværer årlig at flere hundre kulturminner får nytt liv, fra å stå ubrukt til uunngåelig forfall, til å forvandles til overnattingssteder, serveringsteder, forretningslokaler, forsamlingslokaler, osv. Listen er lang.

Verdiene lokalt

Bruksendringen fører også til at kulturminnene i mange tilfeller blir tilgjengelig for allmennheten, og flere får glede av de unike historiene som definerer kulturminnene. At de faktisk brukes av eiere og allmenheten, vitner om at vern gjennom bruk sikrer kulturminnene for ettertiden, og gir gode indikasjoner på at strategien til Kulturminnefondet langt på vei har lykkes. Med henblikk på økonomisk verdiskaping, ser vi også at bevaringsarbeidet og bruksendringen ofte generer økonomiske verdier lokalt. Det legges ofte opp til inntektsskapende aktiviteter for både eiere og lokalt næringsliv. Kalven seter er et ypperlig eksempel på dette, og illustrer at bruk er en viktig komponent i samspillet mellom sosial, kulturell, økonomisk og miljømessig verdiskaping.

Med det samfunnsøkonomiske regnskapet av Kulturminnefondets tilskuddsordning og aktivitet, ser vi tydelig at det norske samfunnet får «valuta for pengene»- ikke bare i kroner og øre- men også med henblikk på andre verdier. I tiden som kommer vil Kulturminnefondet fortsette å generere nytteverdier, og bygge videre på de positive effektene tilskuddsordningen har for lokalsamfunn, regioner og nasjonens kulturminner og kulturmiljøer.


Bildet øverst: Øistein Formo og kona Anne-Mari Sandvær forbarmet seg over en seter i sterkt forfall. Etter åtte år med leting etter de perfekte materialene, utallige treplugger i veggene og godt håndverk, yrer det av liv på Kalven seter. Restaureringen har hatt stor betydning for lokalsamfunnet på mange måter. Foto: Einar Engen / Kulturminnefondet)

Profilerte innlegg
Først ut i Nord-Norge med utdanning for stisykkelguider
Profilerte innlegg
Setter Oste-Norge på kartet!
Profilerte innlegg
10 tips til høstferie på fjellet i Trysil
There are currently no comments.