Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge

Lite gjennomtenkt skatteregel vil ramme småbedrifter i Distrikts-Norge hardt

Regjeringen foreslår å innføre særregler om skattlegging av privat konsum i virksomheter. – Lovforslaget fremstår lite gjennomtenkt, og er altfor inngripende for mange bedrifter som virkelig trenger eiendelene i næringsvirksomheten. Her vil småbedrifter i Distrikts-Norge bli hardt rammet.

– Regjeringen bør legge forslaget til side og foreta forbedringer i gjeldende regelverk fremfor å innføre grovkornede sjablongregler som vil ramme eiendeler som utgjør en naturlig del av en virksomhets aktivitet, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

Regjeringens forslag om «skattlegging av privat konsum i virksomheter» innebærer at en eier med «bestemmende innflytelse», som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, skal anses for å ha disposisjonsrett til formuesobjektet hele året.

– Det er flere problemer ved regjeringens forslag – blant annet sjablongløsningen som vi mener er lite gjennomtenkt. Den skattepliktige fordelen fastsettes sjablongmessig med svært høye satser: For bolig- og fritidseiendom skal fordelen beregnes med 0,5 prosent per uke, som vil si 26 prosent per år, av det høyeste beløpet av omsetningsverdi eller anskaffelseskostnad tillagt påkostninger, påpeker Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge og fortsetter: – For båt, fly og helikopter foreslås fordelen beregnet med 2 prosent per uke, altså 104 prosent (!) for hele året. Til fratrekk i sjablongen kommer kun de dager og uker hvor det kan dokumenteres at formuesobjektet har vært benyttet i inntektsgivende aktivitet. Sjablongen vil danne grunnlag både for uttaksbeskatning av selskapet og utbyttebeskatning av den personlige eieren.

Vil ramme Distrikts-Norge

– Skatteregelen vil ramme små- og mellomstore bedrifter, og særlig næringslivet i distriktene, sier Regnskap Norge-direktøren og trekker frem følgende:

Problematisk utgangspunkt:

Skatteregelen tar utgangspunkt i at en eier med bestemmende innflytelse i selskapet har full disposisjonsrett hele året til selskapets boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter.

– Regjeringen sier dermed i praksis at slike eiendeler som utgangspunkt er unaturlig å ha i en bedrift, forteller Regnskap Norge-sjefen. – Bedriften og eieren må da gå veien via en unntaksregel i et forsøk på å trekke fra de delene av året hvor bruk og utleie i næringsvirksomhet kan dokumenteres. Det som ikke kan dokumenteres vil bli beskattet.

– Det er unaturlig og problematisk med en skatteregel som går ut fra at sentrale eiendeler anskaffet i virksomheten likevel ikke er anskaffet til virksomheten, men til private formål, mener Aale-Hansen.

Kunstig høye sjablongverdier:

– De foreslåtte sjablongene vil gi grunnlag for beskatning som langt overstiger den reelle årlige fordelen dette kan utgjøre for de personlige eierne. For eksempel vil den skattepliktige fordelen av en båt anskaffet for 5 millioner kroner kunne bli opptil 5,2 millioner hvert år. Dette vil utgjøre grunnlaget både for utbyttebeskatning av eieren, samt uttaksbeskatning av selskapet. Det er ugreit at det ikke tas hensyn til hva den reelle fordelen faktisk utgjør. I realiteten tilsidesetter regjeringen det grunnleggende rettsprinsippet om at skattebelastningen skal fordeles etter skattesubjektenes evne til å bære den, forteller Regnskap Norge-sjefen.

Grensen for «bestemmende innflytelse» gir grunnlag for betydelig konkurransevridning: 

Et vilkår om minst 50 prosent eierskap eller kontroll i selskapet vil innebære at bedrifter med bare en eller to eiere uansett vil rammes av skatteregelen. Dersom bedriften har tre eller flere eiere, rammes de bare dersom minst en av dem alene eller sammen med nærstående oppfyller vilkåret. Et selskap med tre likebyrdige ikke-nærstående eiere, går med andre helt klar av regelen. Det konkurrerende selskapet i kommunen, som har to eiere, rammes derimot fullt ut og får dermed store årlige dokumentasjonsbyrder og skatteforpliktelser. Når det gjelder familieeide virksomheter vil disse uansett rammes av sjablongen siden nærstående eieres eier- og kontrollandel altså skal slås sammen.

Unntaksregelen er utilstrekkelig og lite bearbeidet: 

Den foreslåtte unntaksregelen går ut på at perioder der formuesobjektet har vært benyttet i inntektsgivende aktivitet i bedriften ikke skal medregnes. Det vil si at disse periodene kan trekkes fra i sjablongen. 

– Problemet er imidlertid hvordan eierne og selskapet skal kunne dokumentere 100 prosent til enhver tid. Alle typer næringsvirksomhet har driftsmidler som i perioder ikke blir brukt. Det gir liten mening at noen type næringsaktivitet skal være avhengig av 100 prosent utnyttelse av driftsmidler for å kunne drives. La meg gi noen eksempler, sier Regnskap Norge-sjefen:

– Selv om det ved sesongutleie av fritidseiendom kan dokumenteres utleie store deler av året, blir det fort grunnlag for betydelig sjablongbeskatning ifølge lovteksten.

– Når det gjelder forslaget om sjablongbeskatning av båter er Norge et langstrakt kystland med en rekke øyer, som gjerne ligger værhardt til – mange uten eller med begrenset fastlandsforbindelse. Skal man drive næring i disse områdene er egen båt i virksomheten derfor helt nødvendig.

– Se på beskatningen av fly og helikopter egnet til privat bruk. De som eier dette som en del av virksomheten – og for eksempel tilbyr leieturer, sightseeing, firmaturer, utdrikningslag, transport eller taxi – vil få bevisbyrden for å dokumentere inntekter hele året, uavhengig av vær og andre forhold årstidene igjennom. Risikoen er at man får en stoppregel ikke bare for privat konsum i selskap, men for at selskap med personlig eier med «bestemmende innflytelse» overhodet kan eie slike eiendeler i egen virksomhet, advarer Aale-Hansen.

Målet helliger midlene?

– Målsettingen med reglene er ikke vanskelig å forstå, nemlig at det skal bli enklere å ramme de useriøse aktørene. De som anskaffer båt eller fly eller fritidseiendom i bedriften, men som i realiteten mest benytter det selv. Spørsmålet regjeringen må stille seg er likevel om «målet helliger midlene». Hvis midlene skal være grovkornet sjablong med bredt nedslagsfelt, så mener Regnskap Norge dette er en svært dårlig løsning. Selv om reglene kanskje gjør det lettere å oppnå «målet» med å ramme useriøse aktører mer effektivt, så må dette veies opp mot at «midlene» slik de er foreslått innebærer at man i samme slengen rammer en rekke lovlydige bedrifter og dets eiere – og dem er det flest av! sier Aale-Hansen.

Forbedre eksisterende regelverk fremfor å innføre nytt

En begrunnelse for lovforslaget er manglende etterlevelse av dagens regler, tross mange års omfattende kontrollvirksomhet fra skattemyndighetenes side.

– Etter vår mening mangler det ikke på regelverk og virkemidler som er bedre enn sjablonger, sier Aale-Hansen. – Regjeringen må forbedre dagens regler. En mulighet er å lage et system så de aktuelle eiendelene kan rapporteres inn, og at man direkte må svare på om eiendelene blir brukt til privat formål. Dette kan løses gjennom skattemeldingen som i disse dager «ruller ut» i nytt format og eventuelt den tilhørende nye næringsspesifikasjonen, foreslår Regnskap Norge-sjefen.

– De aktuelle formuesobjektene som rammes er eiendeler som lar seg spore opp i ulike registre. Dette er informasjon som Skatteetaten selv enkelt kan innhente. Det bør derfor være rom for at skattemyndighetene bruker det de har tilgjengelig av informasjon bedre enn i dag.