svalbard isbjørn

Ny plan for fremtidens reiseliv på Svalbard

Svalbard Reiselivsråd har vedtatt «Revidert masterplan for Svalbard mot 2030». Den rykende ferske strategien, som er utarbeidet av Visit Svalbard og Mimir på oppdrag fra Svalbard Reiselivsråd, har en sterk og tydelig bærekraftsambisjon. Målet er å finne den optimale balansen i turismen, og prioritere gjester med minst fotavtrykk og høyest verdiskapning. Fremtidig vekst skal primært skje innenfor eksisterende kapasitet.

– Denne masterplanen vil tjene reiselivet på Svalbard godt, og være et viktig verktøy i utviklingen av Svalbard som verdens ledende og best bevarte høyarktiske reisemål, sier daglig leder i Visit Svalbard, Ronny Brunvoll.

Han er stolt av at det organiserte reiselivet i Longyearbyen nå stiller seg kollektivt bak en fremtidsrettet strategi med en tydelig agenda, som sikrer at bærekraft får tilstrekkelig fokus i all fremtidig utvikling.

Planen retter blikket frem mot 2030. Den bygger på masterplanen fra 2015, som har vært selve bunnplanken i reiselivets arbeid gjennom flere år. Allerede i 2018 meldte det seg et behov for å justere på retningen, og ikke minst har Covid-19 forsterket behovet for gjenoppbygging, omstilling og utvikling.

– Masterplanen må harmonere med dagens virkelighet. Den må se nye behov, utfordringer og muligheter. Derfor har vi gått i dybden på de fleste områder og laget en strategi tilpasset den fasen som Svalbard som reisemål og Longyearbyen som lokalsamfunn nå går inn i, sier Brunvoll.

Med ny innsikt og forståelse post Covid-19, og med utgangspunkt i miljølovgivning og et utfordrende verdensbilde, har reiselivet satt ned sine fire hjørneflagg. Rammene er definert. Masterplanen er en rettesnor.

– Man kan også kalle den for en vaktbikkje, med den viktige oppgaven å passe på at vi fortsetter å bruke verdiene og ressursene våre riktig. Neste generasjon skal ha like mye glede av Svalbard som vi har, sier Brunvoll.

Ikke flere gjester, men rette gjester

I revidert masterplan har fokuset snudd. Fra et ønske om flere gjester i 2015, til enighet om at dagens reiseliv skal være en samfunnsaktør som prioriterer gjestene som bidrar med høyest lokal verdiskaping og minst mulig negativt fotavtrykk, hele året.

Flere tiltak i planen forteller hvordan dette skal gjøres. Veksten skal komme innen eksisterende kapasitet, hvilket betyr at det på markedssiden først og fremst er lavsesong som skal løftes. Det innebærer også at det ikke lages aktiviteter som fordrer økt hotellkapasitet.

Longyearbyen som selvstendig opplevelsesarena blir enda viktigere. Attraktive produkter skal gi gjestene bynære opplevelser, og det skal legges til rette for at de blir lengre.

I et samfunnsperspektiv er det næringspolitikk og destinasjonsledelse som settes øverst på dagsorden.

Trine Krystad, nestleder og prosjektansvarlig i Visit Svalbard, forteller at selskapet, sammen med bl.a. Longyearbyen lokalstyre, vil være sentrale aktører når det nå skal etableres en ansvarlig destinasjonsledelse.

– Målet er å sikre et mer forpliktende samarbeid på reisemålet mellom alle lokale aktører, både offentlige og private. Dette er avgjørende for at utviklingen går i riktig retning, sier hun.

Destinasjonsselskapet skal dessuten øke sin næringspolitiske kompetanse og øremerke ressurser til myndighetsarbeid.

– Vi skal ha god innsikt i forvaltningen, samtidig som vi skal bidra med kunnskap og lokal kompetanse som bidrag til å styrke forvaltningens og politikernes beslutningsgrunnlag, sier Krystad.

Nye krav til cruiserederiene

Cruisesegmentet har fått ytterligere fokus i «Masterplan for Svalbard mot 2030». Cruise skal underlegges de samme bærekraftkriteriene og prinsippene som det landbaserte. Det skal utvikles nye metoder og verktøy for å måle lokal verdiskapning og karbonutslipp fra turistene som kommer sjøveien. Innsikten skal legges til grunn for hvilke skip som skal prioriteres i årene fremover.

Masterplanen hensyntar fremtidens nye sammensetning av cruisebåter, som kommer til syne i Longyearbyen allerede denne sommeren. Oversjøisk cruisefart vil trolig gå tilbake, mens ekspedisjonscruise er forventet å øke. Et nytt situasjonsbilde som krever innsikt og datafangst, slik at man i fremtiden kan gjøre riktige og kunnskapsbaserte valg.

Reiselivet på Svalbard som inspirasjonskilde

Styreleder i Svalbard reiselivsråd, Ronny Strømnes, er godt fornøyd med leveransen av revidert masterplan.

– Nå ser vi frem til å sette planen ut i live. Høsten vil gå med til å forankre strategien lokalt, og til implementering hos medlemmene. Frem mot 2030 skal vi kontinuerlig jobbe med å finne de riktige aktivitetene slik at masterplanen blir virkelighet. Det er spennende og krevende arbeid, sier Strømnes.

Lokal forvaltning, lokale institusjoner og sentrale kunnskapsmiljø har også vært invitert inn i prosessen – trygt ledet av rådgivningsselskapet Mimir.

– Det har vært utfordrende og inspirerende å jobbe med revisjonen av masterplanen. Reisemålet Svalbard har særdeles kompetente aktører, som i løpet av de siste årene har blitt blant de beste i landet på reisemålsutvikling. Den kompetansen har ikke kommet av seg selv. Aktørene har over lang tid måttet lære seg å leve med økende press fra mange kanter og en rekke særhensyn som påvirker den daglige driften. Det handler om bruk og omsorg for en sårbar natur og et lokalsamfunn preget av omstillinger og kriser. Å ha en omforent strategi å navigere etter har derfor vært – og er fortsatt – svært viktig, sier Ann-Jorid Pedersen, prosjektleder i Mimir.

Hun er stolt over å ha vært en del av teamet som har jobbet frem planen.

– Masterplanens visjon sier at reiselivet på Svalbard skal bli en inspirasjonskilde innen bærekraftig utvikling og destinasjonsledelse. Det betyr at Svalbard har lagt lista høyt og at det blir svært spennende å følge utviklingen på reisemålet videre, sier hun.

Finansiering

Masterplanarbeidet for Svalbard er finansiert gjennom bidrag fra Innovasjon Norge, i tillegg til egenfinansiering. Styringsgruppen har vært finansielle partnere gjennom egeninnsats og medlemskapsbidrag til Visit Svalbard.

Nysgjerrig på Svalbards reviderte masterplan? Les den her