Av: Bård Jervan, Nye Tider as
Trygve Sunde Kolderup, Æra Strategisk Innovasjon as
Togbaserte feriereiser er i sterk vekst. Mange land i Europa satser offensivt på internasjonale togforbindelser og gode nattog. Stockholm har allerede nattog til både Berlin og Hamburg. Fra Oslo og sørover til Danmark og Tyskland er det imidlertid krevende å reise klimasmart. Turen har flere bytter med lang ventetid og billettbestillingen er komplisert. Nattog finnes ikke.
Reiseliv er vår femte største eksportnæring og viktig over hele Norge. Den nasjonale reiselivsstrategien (2021) legger til grunn at næringen skal vokse videre, men samtidig ta sin del av klimakuttene mot 2030. Omlag 75 prosent av næringens klimautslipp kommer fra transporten til og fra reisemålene. Over 50 norske reisemål er nå med i Innovasjon Norges nasjonale merkeordning for bærekraftig reisemålsutvikling. Disse har klimamål for det «landfaste» reiselivet, men ikke for reisene til og fra reisemålet, – den delen som står for hoveddelen av klimaavtrykket.
Det er derfor beslutninger i samferdselssektoren som betyr mest reiselivsnæringens muligheter til å nå utslippsmålene for 2030. Den nasjonale reiselivsstrategien introduserer begrepet klimasmart markedsutvikling. I praksis betyr det at Norge mot 2030 skal hente langt flere av sine utenlandske turister i nære internasjonale markeder (Nord- og Sentral-Europa). Det vil gi betydelig lavere utslipp, – særlig hvis flere av disse også tar tog til og fra Norge. For å få til det, må tilbudet forbedres. Jernbanedirektoratet fikk allerede i juli 2021 en bestilling fra Samferdselsdepartementet om å utrede nattog mellom Oslo og København.
Utredningen som ble overlevert i 2022 vurderer, overraskende nok, ikke markedsgrunnlaget for utenlandske reisende (turister) til Norge. Innovasjon Norge, som får statlige midler for å markedsføre Norge som reisemål internasjonalt, og som besitter betydelig innsikt om potensialet, ble ikke konsultert. Utredningen fanger heller ikke opp europeiske reisetrender som viser at interessen for klimavennlig transport og nattog er i sterk vekst. Utredningen undervurderer derfor inntektspotensialet i en slik forbindelse.
En god nattogforbindelse til og fra København eller Nord-Tyskland vil gjøre det enklere og mer attraktivt for nordmenn å benytte tog og reise klimavennlig når vi selv skal til utlandet. Samtidig; uten gode internasjonale togforbindelser til nærmarkedene, vil norsk reiseliv miste voksende målgrupper med klimabevisste turister. Mange aktører i reiselivsnæringen har derfor signalisert at de ønsker et slikt tilbud og står klare til å bygge reiselivsprodukter rundt togtilbudet.
Det er et tankekors at når det etableres nye utenlandsruter med fly til og fra Norge, gir Avinor flyselskapene oppstartsrabatt på avgifter og pengestøtte til markedsføring. I årene før Covid utgjorde dette omtrent 50 millioner kroner i året. I tillegg lokkes flypassasjerene med taxfreetilbud. Hvorfor har ikke Bane Nor samme mulighet til å støtte nye togforbindelser til og fra utlandet? Hvorfor må det ta nesten to år å avklare én ny internasjonal togforbindelse?
Utslippene fra togreiser er 10-30 ganger lavere enn fra flyreiser. Høsten 2021 signerte Norge under klimatoppmøtet COP26, ved næringsministeren, «Glasgow-erklæringen» om turisme. Her forplikter landene seg til å redusere utslippene fra turisme med 50 prosent innen 2030. Reiselivsnæringen kan ikke klare dette alene, og satsning på grønne transportformer er et nasjonalt politisk ansvar.
Når vil samferdselsministeren ta beslutningen om å starte nattog mellom Oslo og København eller Hamburg? Vi har jobbet med MDG og i morgen, 1. februar, stiller Rasmus Hansson spørsmål til samferdselsministeren om dette i Stortingets spørretime. Det blir spennende å høre om ministeren kommer med positive nyheter, eller om Tog-Norge fortsatt blir stående på perrongen.