Optimismen tilbake i reiselivet

Optimismen er tilbake hos vestlandsbedriftene i årets første Vestlandsindeks. Samtidig viser indeksen konkursfrykt som vil gjøre at ikke alle får være med på oppturen.

Mens resultatindeksen holder seg uendret fra foregående indeks til årets første kvartal, gjør forventningsindeksen et betydelig hopp fra 55 til 61 poeng og når sitt høyeste nivå siden før pandemien.

– Selv om resultatindeksen viser at vi fortsatt står i krevende tider er det tydelig at bedriftene begynner å se for seg at en normalisering er innen rekkevidde, sier Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarkedet i Sparebanken Vest.

Forventer økt sysselsetting

Forventningene til opptur viser seg i flere indikatorer for vestlandsbedriftene. Forventningene i sysselsetting hopper fra 51 til 56, og er dermed tilbake på nivået fra før pandemien. For første gang siden pandemien inntraff forventer nå summen av vestlandsbedriftene at sysselsettingen er tilbake på pre-koronanivåer innen ett år.

Også forventninger til etterspørsel, investeringer og lønnsomhet stiger i indeksen. Men selv om bedriftene melder om markant økte forventninger er det mørke skyer i horisonten.

Alle får ikke ta del i oppturen

Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirekt¿r bedriftsmarked. Foto: Eivind Senneset, Sparebanken Vest

37 prosent av bedriftene i indeksen venter en økning i konkurser hos sine underleverandører i løpet av de neste seks månedene. 27 prosent av bedriftene svarer også at de har gitt betalingsutsettelser til kundene sine – en økning på fem prosentpoeng fra forrige kvartal.

– I 2020 og så langt i 2021 har vi hatt et lavt antall konkurser som følge av myndighetenes låne- og støtteordninger. Antallet konkurser ligger under det vi har hatt i normalår forut for pandemien. Det er tydelig at vi har skjøvet utfordringer foran oss. Når både næringsspesifikke og brede ordninger etter hvert fases ut, er det risiko for at vi vil oppleve en markant økning i antall konkurser, sier Fresvik.

Banklederen er tydelig på at mange bedrifter må ha fokus på å komme seg gjennom de nærmeste månedene før de kan vente seg bedre tider.

– I det korte bildet handler det om å være proaktive i å kreve inn utestående beløp og sikre seg betalingsgarantier for større beløp. Mange virksomheter ser også muligheter til å gjøre noen investeringer for å rigge seg for muligheter fremover, men da må de sikre at de har midlene til å gjøre det uten at det gir økt sårbarhet for likviditetsutfordringer, påpeker Fresvik.

Optimismen tilbake i reiselivet

Forventningene hos overnattings- og serveringsvirksomhetene har vært konstant fallende siden nedstengningen i mars 2020. I starten av 2021 er imidlertid optimismen tilbake, og reiselivsbransjen er sammen med selskaper innen transport- og lagring én av to bransjer i indeksen som har størst økning i forventninger.

I Virke Reiselivs reisepuls-undersøkelse om folks ferieplaner for 2021 er Vestlandet for første gang oppgitt som den nye favorittdestinasjonen for nordmenn som skal feriere i Norge til sommeren.

– Dette er svært positivt for vestnorsk reiseliv – nå har de muligheten til å starte gjeninnhentingen etter Korona-krisen. Men enkelt blir det ikke, for det krever at bedriftene tør å satse og tenke nytt samtidig som de har full kontroll på kostnadene de nærmeste månedene, sier Fresvik.

Eksportbedriftene trenger mer drahjelp

Vestlandsindeksen har for første gang spurt eksportbedriftene om de har benyttet seg av eksportstøtte fra virkemiddelapparatet, og om støtten har vært relevant for dem. Her oppgir fire av fem bedrifter, som har hele eller deler av omsetningen knyttet til eksport, at de ikke har eller kjenner til å ha benyttet støtteordninger knyttet til eksport de siste to årene.

Over halvparten av bedriftene sier at ordningene i liten eller svært liten grad er relevant for deres virksomhet.

Må gjøre offentlige virkemidler mer synlig og relevant

Funnene om eksportstøtte til vestlandsbedriftene viser at det er betydelig potensial i å øke eksporten fra Norges fremste eksportregion. Vestlandsmeldingen 2020 viste at sjømatnæringen, maritim næring, prosessindustrien og fornybarnæringen kan doble verdiskapingen og skape opptil 80.000 nye jobber innen 2035, hvorav de aller fleste jobbene vil komme i Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal.

EUs Green Deal og satsningene en rekke nasjoner gjør innen fornybar energi, bærekraftig matproduksjon og miljøvennlig transport, gjør at Vestlandet har store muligheter, samtidig som den nødvendige omstillingen har kommet nærmere dørstokken vår, mener Fresvik.

– Svarene i Vestlandsindeksen viser at vi må intensivere arbeidet med å gjøre offentlige virkemidler mer relevant og synlig for alle de viktige små og mellomstore eksportbedriftene på Vestlandet om vi som region og Norge som nasjon skal lykkes, sier Fresvik.