Sykling gir mer slitasje enn ferdsel til fots

En ny rapport viser at sykling fører til mer slitasje langs stier enn ferdsel til fots, spesielt i fuktig terreng.

– Sykling er for mange en viktig del av friluftslivet og Stortinget har vedtatt at det skal åpnes opp for mer sykling i verneområdene framover. For å unngå slitasje i sårbare områder er det viktig med god kunnskap om hvordan stisykling påvirker de forskjellige naturtypene, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Stortinget vedtok ved behandling av friluftsmeldingen (Meld. St. 18 (2015–2016)) å åpne for mer sykling i nasjonalparker og landskapsvernområder.

I utgangspunktet skal det etter dette være tillatt å sykle på eksisterende veier, opparbeidede stier og kjørespor, og verneforskriftene skal derfor gjennomgås når det gjelder regulering av sykling. For å hindre skader på verneverdiene, skal forvaltningsmyndigheten kunne regulere sykling i verneområdene der naturen kan ta skade av slik ferdsel.

Kunnskapen vi nå har skaffet vil være nyttig i det videre arbeidet med forskriftsendringer for de ulike vernområdene.

Stiene utvider seg

I rapporten utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet har forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomført en feltstudie som sammenligner hvordan syklister og gående sliter på terrenget langs stier.

Feltstudien viser at stiene ble bredere med økende bruk, særlig i fuktig terreng, og at stiene utvidet seg i større grad der mange av brukerne var syklister. Vi kan derfor forvente at stiene slites mer dersom flere av de som bruker dem sykler, og at dette særlig vil være gjeldende i fuktig terreng.

– Vi har tidligere ikke hatt noe konkret kunnskap om forskjellen på slitasje fra syklende og gående i norsk natur. Rapporten som nå er publisert kan også være nyttig for kommuner og andre i forvaltning og tilrettelegging av friluftsområder, sier Hambro.

Resultatene viser også at kunnskap om egenskaper ved naturen er viktig for at forvaltningen skal kunne vurdere hvilken slitasjeeffekt ferdselen har. Dette støtter opp funn fra tidligere studier og internasjonal litteratur.

Syklistene foretrekker stier i tørre områder

Studien omfattet også en nettbasert undersøkelse om stisykling. Svar fra 866 syklister viser at syklistene foretrekker at stiene går i tørre områder i langt større grad enn i terreng med innslag av myr.

Feltstudien undersøkte ikke forskjeller mellom el-sykling og sykkel uten motor, men, i tråd med tidligere studier, viser spørreundersøkelsen at el-syklister sykler fortere og lengre enn vanlige stisyklister. Større områder blir dermed tilgjengelig med el-sykkel, men effekten av el-sykkel på vegetasjon og dyreliv sammenlignet med vanlig sykkel er ikke undersøkt vitenskapelig.

Analyserte stienes egnethet

Forskerne har også brukt kartanalyser (GIS) for å analysere hvor egnet stier er for sykling, sett fra to perspektiver: Hvor følsom naturen er for slitasje, og trivsel og funksjon for stisyklister.

Det er utarbeidet en egnethetsmodell som på et overordnet nivå kan bidra til å identifisere stier med særlig følsom vegetasjon og terreng. Modellen er basert på fritt tilgjengelige, landsdekkende kartlag.

Modellen erstatter ikke lokal kunnskap om natur, naturverdier og brukere, men kan være et nyttig supplement i arbeidet med forvaltning av besøk i nasjonalparkene.

Les rapporten her.

Share on linkedin
Share on facebook
Share on twitter

Innholdsfortegnelse