Symbolic globe at the North Cape at sunset. Nordkapp, Norway

Uten en plan for oppstart og gjenoppbygging, dør reiselivet i nord

Krigskassen er brukt opp. Utsatte skatter og avgifter skal snart betales. Mange har økt belåningen og pantsatt hus og hjem. Dette er situasjonen for de som driver med reiseliv her nord. Det dreier som om hele lokalsamfunn. Dette handler om å få folk raskest mulig tilbake i jobb slik at arbeidsledigheten ikke setter seg. Det handler til syvende og sist om menneskeskjebner.

Dette var bakgrunnen for at NHO Arktis sammen med bedrifter inviterte stortingspolitikere fra Troms og Finnmark sammen med fylkesrådsleder for Troms og Finnmark fylkeskommune til dialog og oppfordring til å bli enige om strakstiltak for bedrifter og arbeidsplasser som kan skape flertall på stortinget. Det digitale møtet ble holdt på fredag 9. april.

Budskapet fra bedriftene var tydelig

Krisepakkene med kompensasjonsordninger og andre tiltak har fungert som en respirator – som er en maskin som puster for pasienter som ikke klarer dette selv. Staten har hjulpet til med å holde liv i bedriftene når de på grunn av smitteverntiltak ikke har kunnet drifte som normalt. Det er vi, på vegne av medlemmene våre, takknemlige for.

Men i løpet av det siste året har bedriftene opparbeidet seg mer gjeld, egenkapital er brukt opp og betaling av moms, skatter og avgifter, er utsatt.  Etter korona skal dette betales. Det klarer ikke bedriftene på egenhånd. Myndighetene kan derfor ikke skru igjen kranen med økonomisk kompensasjon, men innrette den slik at bedriftene får hjelp til å komme seg ut av respiratoren og klarer å puste selv. Bare slik kan næringslivet rehabiliteres, utvikle seg videre og skape de nye arbeidsplasser som vi vil trenge i årene fremover.

Vår region her nord er spesielt hardt rammet. 26 av 39 kommuner er mer reiselivsavhengig enn landsgjennomsnittet. Sakte, men sikkert, kvernes næringen i stykker. Det er nå helt kritisk.

Uten videre tiltak etter pandemien har myndighetene kastet blår i øynene på bedriftseiere som kjemper sin livs kamp for å berge livsverk og arbeidsplassene til sine ansatte. For da har de kjempet et helt år, til ingen nytte.

Det må derfor snarest etableres en reell plan for start og gjenåpning, hvor det følger med midler utover dagens kompensasjonsordninger. Krisen i reiselivet er ikke over når pandemien slipper taket – da kommer tida for rehabilitering.

Dette var budskapet til politikerne på stortingsbenken for Troms og Finnmark fikk med seg, da de møtte flere reiselivsbedrifter. Bedriftene er samstemte når det det gjelder hva som trengs av tiltak for å berge en hel næring.

Nødvendige tiltak i en oppstart og gjenoppbyggingsplan:

  • Regelverket i kompensasjonsordningen (også for midler gjennom den kommunale kompensasjonsordningen) må tilpasses slik at bedrifter som har falt utenfor ordningen, blir inkludert. Dette gjelder blant annet gründer- og vekstbedrifter.
  • Lønnskostnader relatert til daglig ledelse, salg og vedlikehold bør inndekkes i kompensasjonsordningen.
  • Ved permitteringer bør mulighetene for kortvarig arbeidsoppdrag i permitteringsperioden utvides fra 6 til 10 uker, slik at man ved evt. nye nedstengninger unngår ny varslingsperiode og ny arbeidsgiverperiode.
  • Bedriftene trenger å ta inn ansatte NÅ, slik at man kan starte opplæring, klargjøre drift, samt bistå med å avhjelpe etterslep på vedlikehold. Uten inntekter er det ikke økonomi til å ta de ansatte tilbake før inntektene kommer, og da er det i praksis for sent. Løsningen er en videreføring og forbedring av lønnstøtteordningen. Dette kan gjøres ved å flytte penger fra NAV til lønnsstøtte.
  • Serveringsmomsen bør reduseres fra 25 prosent til 15 prosent ut 2021.
  • Ytterligere utsettelser av innbetalinger av skatter og avgifter
  • Det er nødvendig å få på plass en løsning for Reisegarantifondet (RGF) som også inkluderer de største bedriftene.
  • I tillegg ønsker bedriftene at det tilføres utviklings- og investeringsmidler via Innovasjon Norge til starthjelp. Dette kan handle om rekruttering/opplæring, ny markedsadgang, investeringer i produktutvikling og etterslep på vedlikehold. Innovasjon Norge kjenner bedriftene, men søknadsprosessen må forenkles og saksbehandlingen må gå raskere. Støtteordninger bør dreie fokus fra å dekke tjenester til å i større grad kunne dekke investeringer. Investeringsrammen på 20 % må økes betydelig.
  • Innovasjon Norge sine rammer til reiseliv må økes kraftig.
  • Det bør raskest mulig gjøres en evaluering om de statsgaranterte lånene fungerer etter intensjonen.

Kort oppsummert trenger reiselivet midler til investering og for å styrke grunnlaget for gjenåpning. Vi er takknemlige for den hjelpa myndighetene så langt har bidratt med for å berge næringen og er åpen for videre dialog for å finne gode og treffsikre tiltak som gir flertall i Stortinget.

Vennlig hilsen,

Målfrid Baik, Regiondirektør, NHO Arktis