Norge bruker totalt 180 milliarder på forsvar og beredskap. Men landets største desentraliserte boligreserve – 500 000 fritidsboliger spredt over hele landet. De er knapt nevnt i planene.
Det er ikke lenger kontroversielt å si at vi lever i usikre tider. Norges kraftige opprustning av forsvaret er i seg selv et klart signal: risikoen for krig, cyberangrep og alvorlig infrastruktursvikt er reell. Likevel har beredskapsplanleggingen hittil oversett en ressurs som kan vise seg å være kritisk viktig i en krisesituasjon.
Norges Hytteforbund (NHF) har nå sendt brev til justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen og til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), med en klar oppfordring: ta fritidsboligene inn i den nasjonale beredskapsplanleggingen.
– Norge har trolig Europas største desentraliserte reserve av boliger, med 500 000 fritidseiendommer er spredt fra kyst til fjell. Det er en enorm kapasitet som kan utgjøre en reell forskjell når det virkelig gjelder – men bare dersom vi planlegger for det, sier Trond G. Hagen, styreleder i Norges Hytteforbund.
Mange fritidsboliger har tilgang til oppvarming, vann og har god overnattingskapasitet. I scenarier der kritisk infrastruktur svikter – langvarig strømbrudd, bortfall av drikkevann, cyberangrep eller evakuering av byområder – kan hyttene spille en viktig rolle som midlertidig bolig for store deler av befolkningen.
Ikke alle kan forlate sine poster – men mange kan og bør evakueres. I en krig eller alvorlig krise vil samfunnet fortsatt måtte fungere: leger, politi, brann og andre samfunnskritiske grupper må bli værende. Men sykehusene vil måtte prioritere skadde soldater og innsatspersonell. Eldre, barn, syke og andre ikke-kritiske sivile risikerer å bli stående uten tilstrekkelig omsorg og trygghet i krisens sentrum.
Det er nettopp denne gruppen fritidsboligene kan gi et trygt tilholdssted, kald det gjerne tilfluktsrom. Her vil de kunne være sjølberget.
– I en krig vil sykehusene prioritere skadde soldater og innsatspersonell – slik må det være. Men da må vi ha en plan for hvor de eldre, barna og de syke sivilene skal være. Hyttene er ikke feriesteder i en krise, de er en del av svaret på det spørsmålet. Det er på tide at myndighetene behandler dem som det, sier Hagen.
NHF stiller konkrete spørsmål til myndighetene:
- Hvilken rolle skal fritidsboligene ha i et planverk for krigsutflytting og evakuering?
- Hva gjøres for å sikre at infrastrukturen i hytteområdene tåler en midlertidig befolkningsøkning?
- Og hva betyr det for beredskapen at stadig flere hytter eies av utenlandske borgere uten fast tilknytning til Norge?
– Regjeringen har utpekt 2026 som Totalberedskapsåret. Det er bra. Men et totalberedskapsperspektiv må også inkludere de ressursene vi faktisk har – og 500 000 fritidsboliger er ingen liten ressurs, avslutter Hagen.
Brevet kan leses på vår hjemmeside
