Når du skal ut og fly, blir reiseruten påvirket av mer enn bare vær og vind. Verdenspolitikken, krig og konflikt preger luftrommets kapasitet og kan påvirke din reise.
I dag er luftrommet over Ukraina helt stengt, og Russland er utilgjengelig for en rekke vestlige flyselskaper. I tillegg skaper den sikkerhetspolitiske situasjonen i Midtøsten økt usikkerhet for flytrafikken. Perioder med spenning og konflikt i regionen, inkludert i og rundt Persiabukta, kan føre til midlertidige restriksjoner eller stengninger av luftrom. Dette påvirker blant annet flyvninger til og fra knutepunkter som Dubai, som er et viktig bindeledd mellom Europa, Asia og Afrika.
Når luftrom begrenses eller ruter legges om i Midtøsten, kan det få ringvirkninger langt utenfor regionen, med lengre flytider, økt drivstoffbruk og endrede reiseruter også for passasjerer som ikke har regionen som endelig reisemål.
Vi ser at krig og konflikt får direkte utslag på hvor flyene velger å fly. Når luftrom stenges i ett område, betyr det mer trafikk andre steder og forlenget reisetid for passasjerene, sier Jan Gunnar Pedersen, konserndirektør i Avinor Flysikring.
Dette får også konsekvenser for Norge.
Færre overflyvninger gir tapte inntekter
Konflikten mellom India og Pakistan har ført til at pakistansk luftrom er stengt for indiske flyselskaper. Dermed presses rutene sørover, og Norge mister trafikk som tidligere gikk over vårt luftrom. Disse såkalte overflyvningene er en viktig inntektskilde for Avinor.
Når et fly passerer gjennom norsk luftrom uten å lande eller ta av, må selskapet likevel betale en avgift. Av de omtrent 1300 flyene som daglig ferdes i norsk luftrom, er drøye 250 overflyvninger. Norge er attraktivt å fly over, både på grunn av lave avgifter og vår strategiske beliggenhet.
Air India har tradisjonelt vært et av de flyselskapene som har gitt Norge mest inntekter fra overflyvninger. Når de nå ikke kan bruke pakistansk luftrom og dermed ikke flyr over Norge, taper vi rundt 50 millioner kroner i året, sier Pedersen.
Overflyvningsinntektene er en del av finansieringen av den norske flysikringstjenesten. Tap som følge av stengte luftrom har derfor betydning for driften av norsk luftrom.
Dette er et tydelig eksempel på hvordan storpolitikken slår rett inn i flytrafikken. For passasjerene betyr det lengre reisetid, for flyselskapene høyere kostnader, og for Norge betyr det tapte inntekter når flytrafikken presses utenfor vårt luftrom, sier Pedersen.
Flyselskapets ansvar
Selv om endringer i luftrom og flyruter ofte skyldes forhold langt utenfor flyselskapenes kontroll, er det alltid flyselskapet som har ansvaret for informasjon til passasjerene. Avinor har ikke tilgang til detaljer om enkeltreiser, billetter eller konkrete rutevalg.
Avinor legger til rette for trygg og effektiv flytrafikk i norsk luftrom, men vi har ikke informasjon om hvordan det enkelte flyselskap planlegger eller tilpasser sine ruter. Spørsmål om egen flyvning må derfor alltid rettes direkte til flyselskapet, sier Pedersen.
Kilde: Avinor, pressemelding 6. februar 2026.
Avinor har ansvar for 43 statlig eide lufthavner, og flysikringstjenesten for sivil og militær luftfart i Norge. Dette nettverket binder Norge sammen - og Norge sammen med verden.
