Husbanken gir Tromsø kommune to millioner kroner til å utvikle metoder for å avdekke og følge opp ulovlig korttidsutleie av boliger. Rutinene og veilederen som kommer ut av prosjektet, skal gjøres tilgjengelige for andre kommuner.
Midlene ble bevilget i revidert nasjonalbudsjett i juni. Siden da har Tromsø kommune og Husbanken utformet et prosjekt der kommunen skal utvikle og teste en modell for å følge opp korttidsutleie gjennom plan- og bygningslovens virkemidler. Målet er at flere boliger skal være tilgjengelige for fast bosetting.
Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran begrunner tildelingen med at boligene i Tromsø først og fremst skal være for dem som bor i byen. Han peker også på at prosjektet skal gi kunnskap om hvilke virkemidler som virker, og at dette kan komme andre kommuner med stort boligpress til nytte, selv om utfordringene varierer fra sted til sted.
Eksisterende regelverk som utgangspunkt
Prosjektet bygger på regler kommunene allerede forvalter. Når en bolig i praksis brukes til næringsmessig overnatting, kan bruken kreve søknad om bruksendring, eller den kan være i strid med reguleringsformålet. I søknaden til Husbanken skriver Tromsø kommune at det er grunnlag for å tro at deler av boligmassen brukes til slik virksomhet uten at disse bestemmelsene er fulgt.
Prosjektet retter seg derfor mot leddene i saksbehandlingen som kommer før et eventuelt vedtak: å identifisere mulige ulovlige forhold, dokumentere dem og forberede saken.
Hva prosjektet skal levere
Kommunen ansetter to prosjektmedarbeidere i avdeling for ulovlighetsoppfølging i enheten for Byggesak. Prosjektet skal levere:
- et kunnskapsgrunnlag om omfanget av korttidsutleie, den geografiske fordelingen i kommunen og effekten på boligmarkedet
- rutiner for å identifisere mulige ulovlige forhold
- metoder for dokumentasjon og saksforberedelse
- en veileder for ulovlighetsoppfølging
Fast ansatte i kommunen skal også delta, slik at kompetansen blir værende i organisasjonen etter prosjektperioden.
Hva andre kommuner kan hente
Husbanken gir råd og veiledning til alle landets kommuner om boligpolitiske spørsmål. Administrerende direktør Jan Hjelle opplyser at malene og veilederen fra Tromsø vil bli gjort tilgjengelige for andre kommuner, og at Husbanken vil legge til rette for at Tromsø kan dele erfaringer gjennom nettverk og faglige arenaer.
Overføringsverdien ligger på tre områder:
- Kunnskapsgrunnlaget
En kartlegging Husbanken publiserte i mars, Korttidsutleie som styringsutfordring – kommunenes erfaringer og behov for regulering, viste at flere kommuner, særlig turistkommuner og enkelte byer, rapporterer om økt press på boligmarkedet, færre boliger for langtidsleie og stigende bolig- og leiepriser. Dette er i hovedsak kommunenes egne erfaringer. Tromsø-prosjektet skal utvikle en metode for å dokumentere omfang og effekt, som andre kommuner kan bruke på egne data. - Saksbehandlingen
Rutiner for identifisering, dokumentasjon og saksforberedelse kan tas i bruk av byggesaksavdelinger i andre kommuner uten at de må utvikle dem selv. - Organiseringen
Kombinasjonen av midlertidige prosjektstillinger og fast ansatte er et grep for å bygge varig kapasitet, ikke bare gjennomføre en avgrenset kontrollinnsats.
Hva oppfølgingen faktisk gir av flere boliger til fast bosetting, vil først kunne vurderes når kunnskapsgrunnlaget foreligger og modellen er prøvd ut.
Omfanget nasjonalt
Ifølge tall fra Eurostat sto korttidsutleie formidlet via delingsplattformer for 8,3 millioner gjestedøgn i Norge i 2024. Det er en økning på 150 prosent fra 2018. Markedsandelen økte i samme periode fra 9 prosent til nesten 18 prosent.
Den geografiske variasjonen er stor. Regionen Troms og Finnmark har klart flest gjestedøgn i forhold til folketallet, med 9 gjestedøgn per husholdning. Landsgjennomsnittet er 3.
Tromsø kommune beskriver i søknaden en situasjon med sterk befolkningsvekst, begrenset tilgang på boliger og høye boligpriser, der omfanget av korttidsutleie har vokst sammen med reiselivsnæringen.
Kilde: Husbanken, pressemelding 21. oktober 2026.
